Kjendisveterinær: – For mye «kosemat» dreper bikkja

August 15th, 2010 av admin

(VG Nett) Er hunden din slapp og peser mye, får den kanskje for mye usunn mat. I verste fall kan det koste den livet.

- Overvektige hunder er mindre mobile, mindre villige til å leke og dermed i større fare for å utvikle helseproblem, sier kjendisveterinær og medeier i Mostue + Lutro dyreklinikk, Trude Mostue til VG Nett.

Nå advarer veterinærer, både nasjonalt og internasjonalt, mot overforing.

Les mer på vg.no

Kattens farger

June 13th, 2010 av admin

Hvordan får kattene disse flotte fargene?

Fôret er viktig.

I bunnen av hårsekkene, hvor håret vokser ut finnes det en liten papill. Det er i fra denne papillen hårene vokser ut. I nærheten av papillen finnes noen spesialiserte celler som kalles melanocytter. Disse melanocyttene har som oppgave å produsere pigment til hårene. Pigmentet kalles melanin og avsettes i små ”pakker” kalt melanosomer i hårets bark, som ligger i mellom kjernen og overflaten. Hvis det ikke dannes malanin, ser vi håret som hvitt.

Selve pigmentet finnes i to utgaver eumelanin som gir en sort til brun farge og pheomelanin som gir en rød til gul farge. Dannelsen av pigmentet er en veldig komplisert kjemisk prosess. Men vi vet at det må være en del grunnleggende stoffer tilstede for at det skal dannes eumelanin eller pheomelanin.

Som vi ser er det viktig for dannelsen av pigment at det er tilstede nok Tyrosin. Om det ikke er nok tyrosin tilstede vil man kunne risikere at katten blir lysere i det sorte enn det den er genetisk bestemt til å være. En svart katt vil bli oppfattet som mer rødlig. En rød katt vil ses som lysere. Dette er lettest å se på ensfargede mørke katter.

For å omdanne DOPA til Dopaquinon er det viktig at det er tyrosinase tilstede i tilstrekkelige mengder. Tyrosinase fungerer ikke effektivt uten kobber. Om det er for lite kobber tilstede vil man kunne få en lysere pelsfarge enn det katten ellers er genetisk programert til.

Som vi ser av figuren over er det også viktig med nok cystein for å danne riktig mengde med pheomelanin som gir en rød pelsfarge.

Noen har flotte mønstre

Sort hvite katter
Den klassiske huskatten er gjerne sort og hvit. I de områdene hvor denne katten er hvit er det ingen melanocytter. Dette skyldes at melanocyttene i fosterstadiet blir dannet i området ved ryggraden og vandrer ut langs med siden på katten. Men melanocyttene vandrer ikke ut slik at de dekker helle overflaten til katten. Siden vandringen av disse cellene starter i fra ryggen vil kattene være sorte over ryggen og hvite under magen. Man vil ikke finne katter som er sorte under magen og hvite over ryggen.

Dominant hvite katter
Hos de dominant hvite kattene overlever ikke melanocyttene. Kattene er helt hvite med blå eller oransje øyne. Noen har også et blått og et oransje øye. 20 – 30 % av disse kattene er døve.

Tyrosinase mutasjon

Albino
Dette ses når det ikke er tyrosinase tilstede. Dette nedarves recesivt. Kattene har blå øyne og er ikke døve. Forholdsvis sjeldent.

Colourpoint
Her er tyrosinase veldig temperaturfølsom. Det vil se at om temperaturen rundt melanocyttene er høy så virker ikke tyrosinase. Huden har forskjellig temperatur forskjellige steder på kroppen. Katter har høyere temperatur på flankene og under magen enn på ørene, hodet og på beine. Disse kattene vil derfor bli mørke på ører, ansikt og bein. Colourpoint katter fødes hvite, fordi det er en jevnt høy temperatur inne i moren.
Det ses eksemper på at enkelte har kjøpt colourpoint katter i varme land fordi de er så fine og lyse, med små tegninger. Når de så har vært i kalde Norge noen måneder blir de like mørke som alle andre norske colourpointkatter.

Burmeser
Burmeseren har også temperatur følsom tyrosinase. Men den er ikke så følsom som for eksempel hos siameseren. Derfor er burmeseren noe mørkere over hele kroppen.

Hvorfor legger kastrerte katter lettere på seg?

June 12th, 2010 av admin

Når katten kastreres, reduseres ikke bare energiforbruket og stoffskiftet, men inntaket av føde øker også. Derfor er det tre ganger høyere risiko for kastrerte katter å bli overvektige.

Katter kan ikke regulere matinntaket raskt
I naturen jakter kattedyr i en frekvens som gjør at de får i seg en konstant næringsmengde. Får tamkatten fôr som inneholder mye mer kalorier og fett enn den trenger, tar det nesten tre måneder før katten klarer å redusere inntaket (konsumpsjonen). Da har katten allerede blitt overvektig! Det er derfor veldig viktig å forebygge overvekt, da dette er mye lettere enn å måtte slanke katten!

Kastrering fører raskt til kraftig vektøkning
Allerede 48 timer etter kastrering øker katten sitt daglige inntak av føde (+26 % hos hannkatter, +18 % hos hunnkatter). Energiforbruket reduseres samtidig med ca 30 %, noe som innebærer at de fleste katter får en for stor dagsrasjon og lagrer de overflødige kaloriene som fett. Vektøkningen skjer veldig raskt. Allerede to måneder etter kastreringen har hannkatten lagret dobbelt så mye fett som hunnkatten. Dette forklarer hvorfor kastrerte katter, og da spesielt hannkatter, har lett for å bli overvektige.

Overvekt fører til dårligere helse
Overvekt er hovedårsaken til at katter utvikler diabetes mellitus, en sykdom hvor blodsukkeret øker og forårsaker andre sykdommer. Overvekt hos katter kan også føre til leddproblemer, som f. eks artrose. Dessuten skader den økte fettlagringen:
• immunforsvaret, som øker infeksjonsfaren og nedsetter sårheling
• lever, hjerte og lunger, som fører til dårligere kondisjon, samt øker risikoen ved narkose

Overvektige katter kan til slutt også endre atferd: De vasker seg mindre, noe som kan føre til hudproblemer. De rammes også oftere av urinstein og forstoppelse, da de ikke går like ofte på kattekassa.

Kattefôr med høyt proteininnhold opprettholder idealvekten
For å forebygge vektøkning hos kastrerte katter vør man gi et fôr som inneholder et lavere fettinnhold. Fett er det næringsstoffet som gir mest energi. Fôret bør også inneholde færre karbohydrater fra stivelse, som er med på å stimulere appetitten, og dermed øker risikoen for diabetes.

Et høyt proteininnhold av høy biologisk verdi, bidrar til å tilfredsstille kattens appetitt. Katten bevarer også muskelmassen samtidig som kaloriinntaket minsker. Et tilskudd av L-karnitin reduserer dessuten lagringen av fett.

Skrevet av Magdalena Holmstöm, Breederansvarlig Royal Canin Sverige

Kilde: Royal Canin Norge AS

Små hunder skal også spise tørrfôr?

June 10th, 2010 av admin

Ofte hører man at små hunder ikke spiser tørrfôr. Mange små hunder spiser matrester, slik som roastbiff, vafler og rent kyllingkjøtt.

Dessverre er det mange mindre hunder som gjerne blir litt kresne fordi mor og far gir disse hundene matrester eller menneskemat spesielt innkjøpt til hunden. Dette synes sikkert hunden smaker godt men må nok oppfattes som litt misforstått snillhet.

Tørrfôr slik som Royal Canin Size Mini er tilpasset en liten hunds behov. En liten hund har spesielle behov. De trenger mye energi. Videre er det viktig at de får tilpassede mengder med vitaminer og mineraler slik at de får en pels med den riktige glansen.

Videre er det også viktig at bitene er tilpasset tennene til små hunder slik at de er med på å holde tennene rene. Royal Canin Size Mini inneholder også polyfosfater. Polyfosfater fanger opp kalsiumet i plakket på tennene slik at det dannes mindre tannstein. Dessverre plages alt for mange små hunder av tannstein, som igjen gir betennelse i tannkjøttet. Dette er dessverre ganske smertefullt for hunden din. Jeg vil også anbefale at du pusser tennene på hunden din daglig.

Dag Wilhelmsen
Veterinær
Kilde: Royal Canin Norge AS

Hvorfor skal man bruke valpefôr til valper?

June 10th, 2010 av admin

Hvorfor skal man bruke valpefôr til valper? Eller hvorfor skal man ikke bruke voksenfôr til valper?
Eller hvorfor skal man ikke bruke voksenfôr til valper?

Ofte hører man at man skal fôre valper av store raser på voksenfôr. Dette synes rart i og med at nesten alle fôrprodusenter bruker mye tid og ressurser på å utvikle fôr til valper.

Valper av store raser skal fôres spesielt. Det man er redd for er at de skal bli for tykke. Om en valp blir for tykk vil dette kunne føre til økt belastning på leddene. Noe som igjen vil kunne føre til alvorlige skader på leddbrusken. Dette er noe alle oppdrettere og veterinærer er meget klar over.

En valp skal gå på valpefôr fordi: Energiinnholdet er tilpasset en valps energibehov. Alle stoffer som er tilsatt fôret slik som for eksempel kalsium er tilsatt pr. energienhet. Om man fôrer en valp med et voksenfôr så må man øke fôrmengden for å dekke energibehovet til valpen. Selv om man kun må øke fôrmengden med 100 gram så kan dette føre til at valpen kan få i seg nesten dobbelt så mye kalsium som den har bruk for. Nyere forskning har vist at dette kan være skadelig for leddene. Disse valpene har større risiko for å få leddproblemer enn de som går på valpefôr.

En annen ting er at de store fôrfirmaene ikke ville brukt store penger på å markedsføre valpefôr om man ikke kunne dokumentere dette igjennom grundig forskning.

Dag Wilhelmsen
Veterinær

Kilde: Royal Canin Norge AS

Alle kan se forskjellen!

June 7th, 2010 av admin

Avhengig av størrelser og raser har hunder svært forskjellige behov.

Selvfølgelig kan man se forskjellen – men visste du at en Chihuahua er voksen når den er åtte måneder mens en Grand Danois ikke er ferdig utvokst før den er to år?

Hundens størrelse har stor betydning!
Den lille hunden lever nesten dobbelt så lenge som den svært store hunden og har da lettere for å få aldersrelaterte problemer. Den svært store hunden har en mye tyngre kropp med alt hva det innebærer for blant annet hundens ledd. Fordøyelseskanalens vekt i forhold til kroppens vekt hos de store hundene ligger på 2.7% mens en liten hund ligger på 7%. De grunnleggende fysiologiske forskjellene mellom en liten og en stor hund betyr at de ikke skal ha samme kosthold.

Avhengig av størrelser og raser har hunder svært forskjellige behov. Klikk her for å se de forskjellige fôrene fra Royal Canin >>

Kilde / (C) bilde: Royal Canin Norge AS